For å holde husokkupanter borte har de kommunale myndighetene gått løs på huset for å gjøre det ubeboelig. Men det skal mer til for å stanse Alice. Hun er kollektiv-veteran, i fjorten år har hun vandret ut og inn av kondemnerte hus, og stanken fra annen etasje i det nye tilholdsstedet – et medtatt herskapshus i utkanten av London – kan tyde på at hun vil få bruk for alt hun har av erfaring og talenter. Samboeren Jasper er stolt av måten hun håndterer myndighetene på, hennes håndlag med rør og kraner og ledninger, og hennes krumhalsede energi når det gjelder å få bukt med det verste av skitten. Ikke desto mindre vanker det fra kollektivets deltakere spydige bemerkninger om Alices «borgerlighet», hennes hønemorhuslighet – hun er, mener noen, mer opptatt av gardiner enn ideologier. Imidlertid sier ingen nei takk til den praktfulle suppen hun koker sammen på ingenting når partikongressen skal bespises. Jasper lar Alice dulle med seg (men er påpasselig med at kontakten mellom dem aldri går lenger enn som så), samtidig beklager han seg over at de andre utnytter henne. Den kjensgjerning at de to i fire år har snyltet på Alices mor nevnes ikke med et ord, og takknemlighet er det selvsagt ikke snakk om. Når Alice for å holde kollektivet gående ikke finner noen annen utvei enn å stjele penger fra faren, blir Jasper rasende når han oppdager at hun har lagt en del til side som reserve. Alle disse prøvelsene til tross kan ikke Alive forestille seg et liv uten Jasper, eller en tilværelse hvor hun ikke kan se seg selv som aktiv revolusjonær. Når hun ikke er opptatt av huslige gjøremål, trives hun best på barrikadene: demonstrerer, provoserer, sprayer slagord. Hun er klar over at gjengen som har søkt sammen i huset forsøker å få kontakt med IRA, men hun er mer opptatt av aktivitetene i kollektivet på naboeiendommen. Hva er det de har gravd ned i hagen, hva er forklaringen på den beinharde profesjonalismen hun skimter bak det idealistiske rotet? Så er det alt hun ikke vil tenke på: voldsplanene som ruges ut under deres eget tak, sprengstoffet som trekkes til huset, konsekvensene... Doris May Lessing (1919-2013) var en britisk forfatter. Hun fikk nobelprisen i litteratur i 2007.
Forfatter: Doris Lessing, Kia Halling (oversetter)
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag (Nye Bøker)
ISBN: 82-574-0562-0
Format: Innbundet med smussomslag
Utgivelsesår: 1987
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 362
Tilstand: Pent brukt
