Det er uår på Island i året 1700. Folket er fattig og utarmet, og landet er i hendene på et dansk handelskompani med enerett på fisket. Politisk og rettslig har islendingene ingen å stille krav til – de har ingen talsmenn. Selv den siste kirkeklokken på Island blir tatt fra dem – Islands klokke. En høyættet kvinne, Snøfrid Islandssol, en kvinne av samme støpning som kvinnene i de gamle slektssagaene, står sentralt i romanen. Som ganske ung møter hun den lærde boksamler og kongelige rådgiver Arnas Arnæus, et møte som blir avgjørende i Snøfrids liv – og ikke minst for Islands utvikling. Arnas og Snøfrid er sterke mennesker, og når de en sjelden gang treffer hverandre oppildnes begge til dåd som får betydning utover deres eget forhold: i Københavns slottsliv og islandske tingvollsmøter, i svenske og danske grensekriger, hos fattigfolk fra heiene og hos stattholderen Gyldenløve. Og gjennom alle prøvelser understøttes islendingenes stolthet og nasjonale selvbevissthet av kulturarven fra forfedrene, og av Snøfrid og Arnas som synes å gjenskape noe av Islands forgangne storhet. Halldór Kiljan Laxness (1902-1998) var en islandsk forfatter, som regnes som landets ledende forfatter i moderne tid. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. For øvrig var han den første mottakeren av Stalinprisen i 1949.
Forfatter: Halldór Laxness, Wilhelm Kaurin(oversetter)
Forlag: Den Norske Bokklubben
ISBN: 82-525-0150-8
Format: Innbundet med smussomslag
Utgivelsesår: 1972
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 348
Tilstand: Pent brukt
