En formiddag i oktober 1941 ble den mannlige befolkningen henrettet i Kragujevac i Jugoslavia. Det var den største og mest grusomme massakre i noen by under hele annen verdenskrig, konsentrert i tid. Ved å myrde 7000 menn i en by med et innbyggertall på 30 000, regnet tyskerne med at de stridbare og opprørske serberne skulle skremmes til lydighet. Men blodbadet førte til at partisanene kjempet enda hardere og økte befolkningens motstandsvilje. Per Hanssons bok er imidlertid noe langt mer enn en beretning om redselsdagen i oktober. Den forteller om de tusener sortkledde enker og mødre i Kragujevac, som tyskerne begynte å kalle «spøkelsesbyen». Sorgen over de døde, hatet mot fienden og vissheten om at partisanhæren en dag ville befri dem, ga disse kvinnene en overmenneskelig styrke. Deres våpenløse strid var hardere og mer heroisk enn soldatenes. I en by der selv brennesler ble betraktet som en delikatesse, kjempet kvinnene døgnet rundt for å redde barna fra sultedøden. Forfatteren gjør oss også kjent med livet til de serbiske arbeidere og småbønder før krigen. Slitet for det daglige brød, gleden over de små ting, og offerviljen og kjærligheten innen familien. Mer enn femogtredve år senere tenker fortsatt enken Milosava på rosenhagen til mannen, og på at sønnen løp til skolen uten å drikke melken sin den fryktelige dagen i oktober 1941. Begge ligger i massegravene i Kragujevac. Per Hansson (1922-1982) var en norsk journalist og forfatter som skrev en rekke bøker om andre verdenskrig og motstandskampen.
Forfatter: Per Hansson, Haagen Ringnes (etterord)
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
ISBN: 82-05-09035-1
Format: Innbundet med smussomslag
Utgivelsesår: 1976
Opplag: 2
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 186
Tilstand: Signert av forfatteren, pent brukt
