Denne samlinga av skisser, essay, reiseskildringer, bokkritikker og debattartikler kaster nytt lys over et stort, men underkommunisert, forfatterskap. For første gang er de viktigste sakprosatekstene til Kristofer Uppdal (1878-1961) samla, artikler som ikke har vært trykt på snart hundre år. Det meste er dermed ukjent materiale. Uppdal holdt fram demokratiet som framtidsveien for norsk arbeiderbevegelse allerede i 1918, mens Arbeiderpartiet drømte om en Sovjet-revolusjon. Han kritiserte Kristiania for å ha dansk sjel. De som innførte forbudstida var etter hans syn jesuitter. Uppdal skreiv gjerne harmdirrende innlegg i samfunnsdebatten, om sosiale forhold, om språket og om kåra for dikterne. Han kritiserte styresmaktene for å gråte på gravene til utstøtte diktere, og spurte Hva er samfunnsverdien av et dikterverk? Og hva får forfatterne i lønn? Selv fikk han dikterlønn altfor seint, da hadde han allerede sittet en tid på Gaustad. I norsk litteraturhistorie er Kristofer Uppdal fraværende. Derfor er denne boka et viktig bidrag til å vise fram de frie ord. Har litteraturliste.
Forfatter: Kristofer Uppdal, Arild Bye (redaktør, forord)
Forlag: Aschehoug & Co (W. Nygaard)
ISBN: 978-82-03-35144-0
Format: Innbundet med smussomslag
Utgivelsesår: 2012
Opplag: 1
Språk: Nynorsk
Sideantall: 307
Tilstand: Ny og ulest
