I en mannsalder har Haakon Lie (1905-2009) stått sentralt i norsk arbeiderbevegelse og i norsk samfunnsliv. Her har han skrevet en memoarbok med særlig vekt på de utenrikspolitiske begivenheter i etterkrigstiden. Han skriver ikke som tilskuer til begivenhetene, men som aktiv politiker med bestemte politiske meninger. Det er en meget velskrevet bok med en dirrende nerve. Haakon Lie var ikke bare deltaker i den norske politiske debatt. Han var personlig til stede hvor de store dramatiske hendinger fant sted: under vinterkrigen i Finland, da israelske soldater rykket inn i Jerusalem, og da kampene raste som verst i Vietnam. Haakon Lie har stilt seg i spissen for en hel rekke hjelpetiltak til den fattige del av verden. I den politiske debatt i Norge engasjerte han seg sterkt for Norges tilslutning til NATO og til EF. Ofte var han og hans meninger omstridt. Når han kastet seg ut i debatt og kamp, fulgte det ofte gnister i kjølvannet. Haakon Lie har valgt som tittel på boka ...slik jeg ser det. Det markerer at forfatteren har villet skrive en subjektiv bok. Som en rød tråd gjennom den går hans sterke engasjement når det gjelder å bevare verdiene i de vestlige demokratier. Haakon Lie var partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Han var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.
Forfatter: Haakon Lie
Forlag: Tiden Norsk Forlag
ISBN: 82-10-01163-4
Format: Innbundet med smussomslag
Utgivelsesår: 1975
Opplag: 4
Språk: Norsk forlag
Sideantall: 425
Tilstand: Pent brukt
