I søtten år var Einar Gerhardsen Norges statsminister. I løpet av disse årene som regjeringssjef ble han den mest folkekjære politiker landet har hatt. Da han trådte fram som statsminister i 1945, var hans navn ukjent for mange. Likevel hadde han helt siden begynnelsen av 1920-tallet vært en sentral skikkelse i arbeiderbevegelsen, med en lang rekke tillitsverv bak seg. Han hadde vært med i Arbeiderpartiets sentralstyre siden 1921, han hadde vært sekretær både i Det norske Arbeiderparti og i Oslo Arbeiderparti, formann i partiets ungdomsorganisasjon og nestformann i partiet. Det var ingen politisk nybegynner som gikk praktisk talt rett fra tysk fangenskap til statsministervervet. I denne biografien forteller Jostein Nyhamar om Gerhardsens liv og virksomhet fram til dannelsen av hans første rene Arbeiderparti-regjering høsten 1945. Denne perioden av Gerhardsens liv, fra han som 17-åring kom aktivt med i politikken, omfatter noen av de mest dramatiske og spennende år i norsk arbeiderbevegelses historie, preget av voldsomme indre kamper og rykende uenighet om vei og kurs. Gerhardsen var med blant dem som sloss på Tranmæls side da «den nye retning» i partiet slo seg fra til seier i 1918, han var en av dem som kjempet fram Arbeiderpartiets medlemskap i Den kommunistiske Internasjonalen – men han var også en av dem som sammen med Martin Tranmæl gikk i brodden for å ta bruddet med Moskva noen år senere. Han levde med i splittelsesårene, og opplevde den mektige stimulans som samlingen av kreftene innebar. Det var i disse formende og herdende kampår organisasjonsmannen og politikeren Einar Gerhardsen ble til. Historien om hans liv i politikken er samtidig historien om norsk arbeiderbevegelse i disse årene. Den var klangbunnen for all hans virksomhet.
Forfatter: Jostein Nyhamar
Forlag: Tiden Norsk Forlag/Bokklubben Nye Bøker
ISBN: 82-574-0187-0
Format: Heftet
Utgivelsesår: 1982
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 414
Tilstand: Pent brukt
