«Å skrive dikt er kanskje det å oppsøke en motstand, aller helst den nærmeste, mest virkelige. Bare gjennom motstand samler man seg, føler at man er og at man vinner eller taper,» skriver Paal Brekke i forordet til denne samlingen. I 1940- og 1950-årene introduserte Brekke høymodernismen i norsk lyrikk, og han inntar en helt sentral posisjon i norsk etterkrigslitteratur. Som flyktning under krigen kom han i kontakt med den svenske modernismebevegelsen, kjent under betegnelsen «fyrtiotalismen». Den fikk stor betydning for hans egen utvikling som lyriker. Tidligere hadde den modernistiske lyrikken i Norge vært symbolistisk eller vitalistisk. Disse to retningene, med utspring på 1800-tallet, kan eksemplifiseres ved henholdsvis Sigbjørn Obstfelder og Kristofer Uppdal. Den retningen innen modernismen Brekke møtte i Sverige, hentet derimot sin inspirasjon fra den engelsk-amerikanske høymodernismen fra tiden etter første verdenskrig, med T. S. Eliot som det mest sentrale navnet. Utvalget som presenteres i denne boka er hentet fra samlingene Skyggefekting (1949), Løft min krone, vind fra intet (1957), Røerne fra Itaca (1960) og Det skjeve smil i rosa (1965).
Forfatter: Paal Brekke
Forlag: Den Norske Bokklubben
ISBN: N/A
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 1967
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 83
Tilstand: Pent brukt
