Sara Lidman hadde bearbeidet boka Gruve med sikte på teatret høsten 1969. Imens brøt streiken i malmfeltet ut. «Hele stemningen var med ett forandret. Det ble umulig å gjenskape replikker som gruvearbeidernes var kommet med et par år tidligere,» skriver hun i forordet til denne bola. «Mens vi satt og drøftet streiken og dens forutsetninger, sto plutselig det urgamle trekantdramaet – en kvinne og to menn – frem som en fabel, en illustrasjon i kjøtt og blod til gåten LO/Arbeidsgiverforeningen kontra arbeiderne. Den fabelen skulle vi gi liv – ved hjelp av arbeidernes og makthavernes egne ord.» Når gikk arbeidernes representanter over til å tale arbeidskjøpernes språk? Når ble ordet demokrati et dekkord for kapitalisme? Hvordan mistet folket retten til naturressursene? Hvordan protesterte de før? Når ble målsettingen «folkets gjenerobring av produksjonsmidlene» erstattet med ord som «samarbeidsløsning» og «det rår ingen uoverenstemmelser mellom LO og næringslivet»? Om dette handler Marta, Marta. Bokas andre del spenner over hele spekteret av livsviktige spørsmål som opptar – eller burde oppta – venstresida. dagens Skandinavia. Sara Lidman behandler Vietnam og moderne klassesamarbeid, imperialisme og rovdrift på arbeidernes helse, med samme suverene innsikt. Hun synliggjør det som i radikal debatt ofte blir ren abstraksjon og dokumenterer til fulle den betydning språket som uttrykksmiddel har også for den politisk engasjerte forfatter. Sara Adéla Lidman (1923-2004) var en svensk venstreradikal forfatter. I 1980 ble hun tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen Vredens barn.
Forfatter: Sara Lidman, Finn Gustavsen (oversetter)
Forlag: Pax
ISBN: N/A
Format: Heftet
Utgivelsesår: 1971
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 151
Tilstand: Pent brukt
