Amalie Skrams romaner er for en stor del nøkkelromaner. Det gjelder ikke minst Forrådt som kom i 1892, da forfatteren var 46 år gammel. Aurora gifter seg 17 1/2 år gammel. Amalie var 18. Begge kommer fra Bergen. Amalies ektemann, Müller, var 27. Auroras Riber er 30. De er begge skipskapteiner, med en broket livserfaring. Og begge bruder opplever bryllupsnatten som et møte med brutale erfaringer en sensitiv kvinne møter med sjokkartet uforståelse – og med en ekteskapelig erfaring hun bærer med seg resten av livet. I 1892 var romanen et opprørsk innlegg i den stadig heftigere ekteskapsdebatten. Å kaste en ung pike – flasket opp på de strengeste moralbegreper, uten begreper om «de ekteskapelige pligter» – inn i ekteskapet med en langt eldre skipper, var som å kaste henne til ulvene. Men det er ikke ektemannen Amalie Skram er ute etter. Også han er havnet i en umulig situasjon, og det er et åpent spørsmål hvem av dem som blir forrådt – om ikke begge. Det spørsmålet forfatteren presser på sine lesere, var hvem som sto bak forræderiet. Hvilken samfunnsmoral sender unge mennesker ut i livet uten den enkleste kunnskap om det? Amalie Skram (1846–1905) var en norsk forfatter, ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge. I romanene sine ga hun en kritisk fremstilling av de sosiale forholdene i samtiden, men hun skrev også om det indre livet.
Forfatter: Amalie Skram, Irene Engelstad (etterord), Jens Johannessen (illustratør)
Forlag: Den Norske Bokklubben
ISBN: 82-525-1864-8
Format: Innbundet med smussomslag
Utgivelsesår: 1993
Opplag: 3
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 187
Tilstand: Noen rifter i omslaget, ellers pent brukt
